– Yksi, kaksi, kolme

Barna stortrives i barnehagen sin. De finner bestandig på noe artig å gjøre. For eksempel den dagen vi besøkte dem, da hadde de ruslet bort og vært i en diger idrettshall som ligger bare noen harehopp unna. (Foto: Arne Hauge)

 

Ruijan Kaiku møtte livlig kvensk engasjement i barnehagen. 

 

Tale Igeland Eilertsen og Maureen Bjerkan Olsen
tale@ruijan-kaiku.no

 

– Yksi, kaksi, kolme, teller alle barna i kor.

Ruijan Kaiku har vært på besøk hos avdeling Blåbæra i Bossekop barnehage i Alta. Her holder nemlig noen av de eldste barna på med et aldri så lite kvensk prosjekt.

Ungene holder på å lære seg bursdagssangen på kvensk, som vi får gleden av å høre på Ruijan Kaiku sin radiosending på Kvenfolkets dag, 16.mars.

Det er mer enn bursdagssangen som er øvd inn, både barn og ansatte har også lært seg noen gloser.

– Kiitos, sier de når de får utdelt hver sin Ruijan Kaiku bøff. Den har kvenrosa på seg, så den passer fint også i slike pedagogiske sammenhenger.

Vi får også høre alle ungene presentere sitt eget navn på kvensk med nærmest perfekt uttale.

Ungene lærte om samene i forbindelse med samefolkets dag i februar, så nysgjerrigheten rundt minoriteter i nord var allerede å spore. Den dagen avdelingen fikk besøk av oss fikk de blant annet se på kvenske flagg og søljer.

– Nei, sånn har jeg ikke sett før, får vi høre når vi viser dette fram.

Det går ikke bare i kvensk opplæring, men selvsagt også i lek og moro. Vi får høre at de tidligere på dagen har vært i BUL-hallen.

– Vi har sprunge, også lekte vi. De voksne måtte gjømme seg, også måtte vi finne de, forteller et av barna.

– Vi lekte også alle mine barn kom hjem fra skolen.

Videre snakker vi med to ansatte i barnehagen som kan fortelle oss at ungene tar språket raskt, og synes det er gøy å lære mer om minoriteten i nord.

– Vi har jo fått noen brosjyrer, så vi har øvd litt på den sangen også har vi prøvd å lære oss noen ulike ord. Ungene er jo kjempeglad i å synge, så dette synes de var spennende, forteller Nina Slettli som jobber på avdelingen Blåbæra.

– Hvordan var det for ungene å lære seg språket?

– Ungene tar det veldig mye lettere enn hva vi voksne gjør. Så å øve på den sangen der var det jeg som stokket meg gjennom, mens for ungene var det ikke egentlig noe problem.

Slettli kan også fortelle at hun får ekstra tilknytning til dette prosjektet siden hun selv har kvenske aner.

– Faren min er fra Kvænangen. Jeg har også søskenbarn som har gjort litt slektsforskning og funnet ut at vi har kvensk bakgrunn, sier hun.

– Det er selvfølgelig interessant å ta tak i. Man vil jo vite om sine røtter, så det er spennende.

Kristina Jøraholmen jobber som assistent på avdelingen Blåbæra og forteller at hun hadde finsk språkundervisning de to siste årene hun gikk på barneskolen. Vi får også høre at omtrent hele slekta hennes er finsk, så det skulle ikke forundre henne om hun finner kvenske aner også i sin slekt. Hun legger fort merke til at finsk og kvensk er to ganske like språk.

– Jeg hørte når dere snakket at det minner litt om finsk, sier hun.

– Hvilke ord er det som minner mest?

– Når man sier takk. Ellers generelt når jeg hørte dere snakket, når dere telte. Litt likt er det.

Nå er det med andre ord bare å glede seg til å høre ungene i Bossekop barnehage synge den kvenske bursdagssangen, på dagen da vi feirer Kvenfolkets dag.