Ruijan Kaiku tok en prat med en av de mange frivillige på årets festival, Judith Nygård. – Det største arbeidet er planlegginga. Den tar et helt år. Planlegginga starter omtrent med en gang festivalen er over, forteller Nygård.

Ruijan Kaiku tok en prat med en av de mange frivillige på årets festival, Judith Nygård. – Det største arbeidet er planlegginga. Den tar et helt år. Planlegginga starter omtrent med en gang festivalen er over, røper hun.

Besøkende på Kipparifestivalen kommer til dekket bord, og det kan være vanskelig å forestille seg hvor mye arbeid som ligger bak når man ser alt ferdig.

Liss Beth Gjertsen Nyby

I følge Judith Nygård, en av de mange frivillige på årets festival, er planleggingen halve arbeidet med å arrangere en festival.

– Det største arbeidet er planlegginga. Den tar et helt år. Planlegginga starter omtrent med en gang festivalen er over, forteller Nygård.

– Jobben starter alltid et sted. Når begynte dere?
– I selve festivaluka begynner vi jobbinga med å vaske ned Tornedalshuset og pusse alle vinduene både utvendig og innvendig. I år har vi i tillegg hatt arbeidet med å få ferdig kramboden. Vi har jobbet mye med å få den istand til festivalen. I tillegg kommer det vi jobber på selve festivaldagen., forteller hun.

– Hele bygda står på hodet

– Hvordan klarer man å beregne mat til så mange mennesker?
– Vi vet sånn cirka hvor mye vi skal lage, men i år bommet vi litt på middagen. Jeg tror likevel ingen gikk sulten hjem fordi vi hadde masse pølser igjen. Når det gjelder kakebakinga så står hele bygda på hodet. De er fantastiske. De stiller opp med opptil flere kaker hver dag, smiler Nygård.

– Hvor mange frivillige er det?
– Jeg er er litt usikker på tallet, men vi er veldig mange. I år hadde vi også de fra mottaket som jobba her. De har gjort en fantastisk jobb og de vil gjøre noe i takknemlighet for at de får være her, sier hun

Den jobben ikke publikum ser

Festivalen avsluttes alltid med kirkekaffe på Kvensk Institutt. Ruijan Kaiku har stilt opp på kirkekaffen og møter et bugnede bord fylt med kaffe, hjembakte kaker og brødskiver med laks og spekeskinke. Det beste er på bordet denne søndagen.

– Det er ikke bare festivalen som krever sitt. Vi i kirkeforeningen har ansvaret for kirkekaffen på søndagen i festivalhelga. Det er i det hele tatt en veldig hektisk helg, sier Nygård.

Nygård vil likevel berømme den viktige jobben festivalstyret gjør. Den jobben publikum ikke ser.

– Det største jobben er det likevel styret som gjør. Det er den jobben som ingen ser. Min søster sitter i styret og jeg ser hvor mye jobb hun har og hvor sliten hun blir. Likevel står hun på år etter år. Publikum ser bare den fysiske jobben som blir gjort. Ikke alt som ligger bak, avslutter Judith Nygård engasjert.